Ad.den politiske fangen Synnøve Fjellbakk Taftø
Statsminister Kjell Magne Bondevik,
Statsministerens
kontor,
Akersgt. 42, postboks 8001 Dep,
0030 Oslo,
(tlf. nr. 22 24 90 90).
I går mottok vi et brev datert 8. mars d.å. fra Det Kongelige Justis- og Politidepartement med
følgende overskrift: "Vedr. innbringelse av politiske fanger på politibudsjettet".
At vi har hatt og har politiske fanger her i landet, ja, det er noe vi har visst meget lenge, men det som er det unike nå, -
det er at landets Justisdepartement n å faktisk innrømmer det.
Synnøve Fjellbakk Taftø er en slik politisk fange! Medio
februar d.å. ble hun tvangsinnlagt på Nordland Psykiatriske Sykehus hos fangevoktdirektøren v/NPS, Atle Aas! Dette var hennes 4. tvangsinnleggelse! Den varte i ca. 14 dager, og
i dag er hun ute igjen. Fra sin bakgrunn i det diplomatiske korps gjennom ca. 15 år, og hvor hun på 90-tallet fikk avskjed i unåde p.g.a. at hun ytret seg sannferdig om myndighetene og de politiske myndighetspersonene,
og som det igjen for enkelte selvsagt var svært lite flatterende for!
Hvorfor hennes 4. tvangsinnleggelse nå? Jo, Synnøve hadde proklamert at hun ville ytre seg om generelle overgrep i Norge, foretatt med myndighetenes velsignelse!
Dette skulle skje i Geneve direkte til Torturkommisjonen og direkte til WHO. Dette tåltes ikke, - og veien til Nordland Psykiatriske var ikke lang, og det var med bistand fra politiet!
Som det psykiatriske offer Arnold Juklerøds nærmeste
pårørende, vil jeg nevne ham som kansje den mest kjente politiske fangen i Norge i nyere tid, - kjent ikke bare i Norge, men faktisk i hele verden, (undertegnede har med egne øyne sett brev poststemplet i Sør-Afrika og adressert
som sådan, "Til Juklerud i Norge" og som kom fram til brakka på Gaustad, - Juklerøds bopel de siste 3,5 år av sitt liv).
Juklerøds advokat, advokat Knut Rognlien, skrev i en pressemelding fra
7. september 1995 bl.a., sitat begynner: "Den person som protesterte og holdt seg til loven, ble ikke tatt alvorlig, men utdefinert som psykiatrisk tilfelle. Dette bestyrker mistanken om at psykiatrien også i Norge er blitt brukt på politisk grunnlag
overfor opposisjonelle og annerledes tenkende", sitat slutt.
Synnøve Fjellbakk Taftø er en ener, ikke korrupt som mange av hennes motstandere er. Hun er redelig og sannferdig i all sin fremferd. Og med hennes sannferdige ytringer og hennes
intellekt, ble hun "farlig" for d’herrer som ønsket Norge inn i EU og for de som forhandlet fram EØS-avtalene, - da særlig hva gjaldt fiskerispørsmålene, - som stod hennes hjerte nærmest!
Pr. idag koker det
på kysten blant fiskeribefolkningen over det horrible som myndighetene i g j e n har gjort mot Synnøve! Og de av myndighetene som min kone og undertegnede har vært i kontakt
med enten pr. brev eller telefon eller begge deler, så som Helseminister, Justisminister, folk i Utenriksdepartementet, folk hos Regjeringsadvokaten osv. osv., virker det som om det er en litt heller nervøs stemning, (våre opplevelser).
Inntil jeg begynte å arbeide med overgrep i psykiatrien, sommeren 1992, hadde jeg ennå min barnetro i behold: I vårt land forekommer det ingen kobling mellom politikk, psykiatri og rettsvesen. Skulle det forekomme enkeltstående overtramp,
så har vi da domstoler som vet å beskytte sine borgere, som lar alle saker bli "fullkomment opplyst", som det heter. Våre politikere er ikke korrupte. Legger du bevisene på bordet, så tar de straks affære. De dekker ikke
over og fortier ikke lovbrudd hos myndigheter og rettsinstanser, men er rettsstatens og demokratiets fremste beskyttere.
- Ja, vi vil gjerne tro det er slik. Vi vil tro oss beskyttet av rettsstaten og demokratiet. Og av offentligheten, den frie presse. Dersom noen gidder å lese, da. Dersom noen våger å trykke.
Men vi har lært: Politikere, psykiatere og domstolene forblir i disse spørsmål en uheldig treenighet,
en treenighet vi godt kan være foruten når treenigheten blir brukt som vi har sett i Juklerød- og Taftøsaken!
Alle illusjoner mistet jeg relativt fort. Og da Juklerødsaken var oppe i Stortinget 31. mai 1996 og det skulle
stemmes over om det skulle nedsettes en offentlig granskningskommisjon, stemte bl.a. a l l e Kr.f’ere nei, (av de som var tilstede - 7 (syv) stk.)
og disse var: V. Svarstad Haugland, A. Næss, K. M. Bondevik, M. Aukan, H. Frafjord Johnson, O. T. Lånke og O. Holten.
Og jeg glemmer ikke den delegasjon som en tidlig vårdag 1995 var
nede i Tyrkia for å besøke den politske samvittighetsfangen Zana. Det var Dem statsminister, Kirsten Kolle Grøndahl, Anne Enger Lahnstein og Kaci Kullmann Five. Jeg så fru Five
gråte på TV over hva hun hadde fått oppleve med møtet med Zana, men dette var tydeligvis glemt av den samme fru Five stemte nei sammen med Dem statminister når det gjaldt granskning av Juklerødsaken.
Om det gjorde
inntrykk på fru Five og Dem statsminister da Juklerød døde 25. januar 1996 etter ca. 25 års tortur på Gaustad, vet jeg ikke. Jeg regner med at dette gikk smertefritt for dere begge (leses: alle politikere). Men en ting er sikkert,
- psykiaterne tok livet av Juklerød!
Si meg Bondevik! - og vær ærlig nå! Hvorfor skal det være så langt mellom liv å lære! Du forkynner det kristne budskap, og skjønn
meg rett: Det har jeg ikke noe imot, tvert om! Men det jeg har noe i mot er at du ikke lever etter det du forkynner! - hvertfall ikke overfor personer som stiller ubehagelige spørsmål til myndighetene og som blir diagnostisert for at de samme
personene ikke skal ha således injurierende kraft.
Dette bør du få satt en stopper for!
I mai d.å. skal de nye psykiatrilovene antageligvis vedtas. Jeg er skremt over hva som ligger på bordet som utkast pr. idag!
Juklerød er død! Synnøve lever - en ressursperson som bør bli tatt på alvor! Hennes diagnose bør du være mann for blir slettet Bondevik, du har n
o k makt til det! Synnøve kan i mange år ennå yte landet Norge en uvurderlig arbeidskraft!
Jeg avventer svar statsminister! og jeg ønsker å møte deg sammen med
Synnøve Fjellbakk Taftø og min kone Velaug! Dette må skje primo uke nr. 11, fra mandag den 15. mars osv. hvis Synnøve Fjellbakk Taftø skal ha anledning til å delta. Hvis ikke må det bli kun min kone og undertegnede,
og vi er relativt meget fleksible!
Med vennlig hilsen
Thore Lie
vedlegg:
Justisdepartementets brev av 8.3. d.å.
kopi:
helseministeren Dagfinn Høybråten,
fungerende justisministeren,
regjeringsadvokaten Bård Tender,
byråsjef i UD Knut Langeland,
rådgiver i UD Helge Elster og
ellers alle andre det måtte angå!